Nylig fikk KPA omvisning i utstillingen Edvard Munch og sjokoladefabrikken av kurator Ana María Bresciani. Takk til Ana María, som delte mye av kunnskapen og arbeidet bak utstillingen.

Kunst til kantina
Munch malte de tolv maleriene til kvinnekantina på Freia i 1922–23. Det var første gang et slikt utsmykningsprosjekt ble bestilt til en fabrikk, og første gang til en kantine for kvinner. Nå er frisen for første gang flyttet ut av fabrikken, og kan ses på nært hold sammen med Munchs skisser og andre verk fra museets samling.

Utstillingen viser Munchs interesse for å lage kunst til rom der folk lever hverdagen sin, og hans vedvarende interesse for arbeideren som motiv.

Gode omgivelser som ansvar
Freia ble regnet som en progressiv bedrift. Direktør Johan Throne Holst mente at gode omgivelser ikke var pynt, men en del av ansvaret overfor de ansatte. Det kom til uttrykk i alt fra Freiaparken og velferdsordninger til kunsten i fabrikkens fellesrom.

Arbeidskamp og kakao
Utstillingen nøyer seg ikke med det pene bildet. To tredjedeler av de ansatte på Freia var kvinner, og utstillingen viser deres kamp for rettigheter, både som arbeidstakere og som mennesker, i en tid preget av arbeiderbevegelsen og kvinnefrigjøringen. Den løfter også fram hvor kakaoen kom fra, og den historisk belastede industrien bak råvaren.

Samme tanke som KPA
Da kunsthistoriker Harry Fett etablerte Kunst på Arbeidsplassen i 1950, bygget han på de samme idealene, og Freia var blant de tidlige støttespillerne. Både Munchs frise og KPA bygger på tanken om at kunst skal være en ressurs for mange, ikke et privilegium for noen få.

Utstillingen står på MUNCH til og med søndag 11. oktober. Deretter vender frisen tilbake til Freia.