Den østerrisk-fødte Willibald Storn (f. 1936) var blant uromomentene i 1960- og 70-årenes norske kulturliv. Med overbevisning hyllet han en sosialistisk verdensoppfatning i sine installasjoner og aksjoner. Men Storn er også kjent for sine frodige og fabulerende malerier og litografier, der han utforsker menneskenaturen og livets mangfold, og skildrer dets skjønnhet og styggedom, med stenk av humor og poesi. Bildene i denne utstillingen er det kunstneren kaller «stunt-lito». Det er trykk som er utført oppå gamle litografier. Bildene får dermed en ekstra dybde i fargene.

Den østerrisk-fødte Willibald Storn (f. 1936) var blant uromomentene i 1960- og 70-årenes norske kulturliv. Med overbevisning hyllet han en sosialistisk verdensoppfatning i sine installasjoner og aksjoner. Men Storn er også kjent for sine frodige og fabulerende malerier og litografier, der han utforsker menneskenaturen og livets mangfold, og skildrer dets skjønnhet og styggedom, med stenk av humor og poesi.

Den Stavanger-baserte kunstneren Egil Bjørnestad (f. 1948) er opptatt av musikk, noe som gjenspeiler seg i motivene der vi finner både musikere, instrumenter og noter. Uttrykket er fabulerende, frodig og fantasirikt.

Gerd Arnesens (f. 1920) arbeider springer ut av en sterk form- og fargeforståelse. I overgangen mellom figurasjon og abstraksjon tryller hun frem levende, fantasifulle motiver som både utfordrer og fascinerer visuelt og intellektuelt.

I denne utstillingen har Bjørn-Kowalski Hansen (f. 1979) tatt utgangspunkt i maskoter og logoer som dukket opp i ukeblader, aviser og på papiremballasjer i perioden mellom 1920 og 1970. Ved siden av interessen for historien bak maskotene og selskapene, har han latt seg fascinere av hvordan vi som forbrukere har ulike forhold til dem. Hva har selskapene tenkt når de har latt denne maskoten representere selskapet utad? Og i hvilken grad kan man snakke om en verdi på den nostalgien maskotene representerer?