I denne utstillingen møtes Solveig Lønseths glassarbeider fra serien Døgn og filmstills fra Mohamed Mohameds videoverk Prisoners Cinema. Til tross for ulike medier og uttrykk, deler kunstnerskapene en felles undersøkelse av hvordan lys og mørke former vår opplevelse av tid, rom og virkelighet.

Utstillingen samler verk av ni kunstnere som på ulike måter undersøker forholdet mellom arbeid, tid og menneskelig erfaring. Gjennom tegning, tekstil, fotografi, skulptur og collage utforsker kunstnerne hvordan vi forstår oss selv og hverandre – i arbeidslivet, i hverdagen og i møte med samfunnets strukturer og forventninger.
Flere av verkene kretser rundt håndens arbeid og tidens spor – som i Elise Storsveens og Ane Lindholts tekstile refleksjoner over kropp, omsorg og innsats, eller i Ali Shahs Gallefoss’ skulpturelle utforskning av møtet mellom håndverk og materialets egen vilje. Andre, som Charlotte Rostad og Linn Svensson, undersøker menneskets søken etter mening, kontroll og retning i en kompleks verden.
Hos Anja Niemi og A K Dolven blir spørsmål om tid og identitet sentrale – hvordan vi forandres, bevares og trer frem i møte med oss selv og andre. Samtidig utforsker Sarah Kazmi og Øyvind Torseter fellesskap, arbeid og historie gjennom migrasjonens erfaringer og kontorets hverdagsliv. Kazmi ser på hvordan historien om pakistansk arbeidsinnvandring til Norge – ofte oversett – kan fortelles og arkiveres på nye måter som åpner for flere stemmer. Torseter, på sin side, undersøker arbeidets rolle i hverdagen, og hvordan det former både våre tanker og vår identitet.
Utstillingen markerer også Kpas 75-årsjubileum i 2025, og viser hvordan samfunn og arbeid har endret seg gjennom disse tiårene – fra faste rammer og rutiner til dagens komplekse, flerdimensjonale virkelighet.

I utstillingen Det sitter i veggene blir du bedre kjent med verkene til kunstnerne Dag Erik Elgin (f. 1962) og Martin Sæther (f. 1986). Utstillingen gir et innblikk i deres kunstnerskap, der begge utforsker temaer rundt det nære og hverdagslige. Dag Erik Elgin er representert i utstillingen med to malerier fra serien Evening Drawings (Abendzeichnungen), en serie tegninger og malerier med motiver hentet fra hans eget hjem, som kunstneren kontinuerlig har jobbet med siden 1996. Martin Sæther har laget åtte papircollager med tittelen Min strie. I collagene bruker han ulike støpeteknikker, som har sitt utgangspunkt i servietter og strietapeter.

I utstillingen Lærdal og langt derfra: Et kunstnermøte mellom Knut Rumohr og Maria Brinch møtes to kunstnere på tvers av generasjoner. I sitt kunstnerskap vender Maria Brinch (f. 1984) stadig tilbake til Knut Rumohrs (f. 1916 – d. 2002) kunst. Arbeidene hans har blitt en utømmelig kilde til inspirasjon, og hun har tilbrakt mye tid på å utforske og gå i dialog med hans verker. Rumohrs eksperimentelle fargebruk, impulsene fra gammel folkekunst; åkler, rosemaling og treskjæring, og den sterke tilknytning til hjembygda Lærdal i Sogn, som preget hans kunstnerskap, har tydelig gjenklang i Brinchs egne arbeider.

I det samiske verdensbildet er tidsperspektivet ikke-lineært. Fortid, nåtid og fremtid eksisterer parallelt og går i en syklus som møtes og gjentar seg. Også kunsten er en del av en prosess hvor tradisjon og nyskapning går hånd i hånd. Der kunnskap, innhenting av materialer, det sosiale aspektet og den spirituelle dimensjonen kan være like viktige elementer som det ferdige resultatet.

#Metoo – kampanjen oppstod innenfor den amerikanske filmbransjen høsten 2017, og ble et overmodent oppgjør med den seksuelle trakasseringen og undertrykkelsen kvinner utsettes for i arbeidslivet. Som emneknagg i sosiale medier utviklet den seg til en større grasrotbevegelse, og markerte et tidsskille i måten vi håndterer spørsmål tilknyttet sexisme og utnyttelse av makt i samfunnet.

Den abstrakte kunsten har på ny befestet sin posisjon på den norske kunstscenen. Denne utstillingen er ment å kaste lys over hvordan norske samtidskunstnere i dag bygger videre på modernismens prinsipp om kunstverkets autonomi, samtidig som de benytter seg av materialer og teknikker som skaper interessante forbindelser til kontekster som befinner seg uten for verkets sfære.

Hva handler ubehaget i møtet med vår indre uro om?
I denne utstillingen møter vi fem kunstnere som beveger seg inn i sinnets irrganger på søken etter noe opprinnelige og sant ved det å være menneske.

Denne utstillingen består av 15 verk av 12 danske, og én japansk kunstner fra 1970 og 80-tallet. Felles for dem er en eksperimenterende og idébasert tilnærming til grafikk, og en særlig interesse for det som oppstår i møtet mellom bilde og tekst.

Få bevegelser i moderne kunst har vært like populær hos et stort og bredt publikum som pop-art, kunstretningen som hadde sin storhetstid på 1950- og 60-tallet. Pop-kunsten fant sitt mest konsentrerte uttrykk i Storbritannia og USA, og utstillingen viser arbeider av flere av de mest sentrale pop-kunstnerne.

Konstruktivisme eller konkret kunst har hatt en spesielt sterk posisjon i Finland, og denne utstillingen viser noen av de fremste representantene innenfor denne retningen, som Sam Vanni (1908-1992), Lars-Gunnar Nordstrøm (1924-2014), Ernst Mether-Borgstrøm (1917-1996), Juhana Blomstedt (1937-2010) og Jorma Hautala (F. 1941).

Utstillingen inneholder noen av bildene fra “OL-grafikk ’94”, et salgs- og utstillingsprosjekt i forbindelse med OL på Lillehammer vinteren 1994. Blant kunstnerne er Anne Katrine Dolven (f. 1953), Tore Hansen (f. 1949), Ørnulf Opdahl (f. 1944) og Bjørn-Sigurd Tufta (f. 1956).

Tresnittet som grafisk uttrykksform har lange tradisjoner i norsk kunst. I denne utstillingen presenteres vi for 10 norske kunstnere som alle på sin måte er med på å befeste og berike denne tradisjonen. Variert i motiv og utførelse, fra lyriske naturstemninger til form og fargesterke eksperimenter.

Som kunstform sprang norsk silketrykk ut fra samarbeidsprosjekter mellom kunstnere og yrkestrykkere i 1940-årene. Utstillingen viser eksempler på teknikken fra 1960-årene og fremover. Ti kunstnere er med, blant andre Anders Kjær (f. 1940) og Kjell Varvin (f. 1939).

Kunstnerne i denne utstillingen er bosatt i Norge, Berlin og New York, og en fellesnevner er at de bedriver historiefortelling på ulike plan. Collage, tegning og silketrykk er kunstneriske uttrykk som har fått sin renessanse de senere årene. Alle verkene i utstillingen tar i bruk disse teknikkene på ulike måter. Flere av arbeidene er preget av universelle tanker og ideer, som samtidig er komplekse.

Ørnulf Opdahl (f.1944) og Rita Marhaug (f.1965) tilhører to generasjoner kunstnere som begge benytter vestlandsnaturen som motiv. Opdahl skildrer det ville kystlandskapet på nordvestlandet sommer som vinter, mens Marhaug skildrer en bilreise på Vestlandet sommeren 2000 sett gjennom fotolinsen og ledsaget av tekster.

I forbindelse med Ibsenåret 2006 inviterte forlaget Art Pro seks norske samtidskunstere til å lage personlige tolkninger av seks av Henrik Ibsens mest spilte skuespill. Innfallsvinklene til Ibsen er mange, og utstillingen viser hva som kan skje når en billedkunstner får i oppdrag å bruke Norges fremste dramatiker som inspirasjon.

Veslemøy Sparre Jansen (f. 1968), Jannik Abel (f.1973) og Silje Heggren (f.1978) er tre kunstnere som tar for seg det urbane liv som tema. Det er særlig de forskjellige ungdomskulturene knyttet til livet i byene som kommer til uttrykk gjennom deres bilder.

Dette er en utstilling med bilder av kunstnere tilknyttet den velkjente GRAS-gruppa. Utstillingen viser grafiske arbeider av Anders Kjær (f. 1940), Terje Roalkvam (f. 1948), Per Kleiva (1933-2017), Morten Krogh (f. 1937), Willi Storn (f. 1936), Victor Lind (f. 1940) og Egil Røed (f. 1932), stort sett alle aktive i GRAS i perioden 1970-74.

En historisk utstilling med stor spennvidde i tid og form. Her finnes arbeider av Gustav Wentzel (1859-1927), Rudolf Thygesen (1880-1953) og Reidar Aulie (1904-1977) og frem til dagens kunstnere som Odd Nerdrum (f. 1944), Frans Widerberg (1934-2017), Marianne Heske (f. 1946) og Olav Christopher Jenssen (f. 1954).